Bolig- og husholdningskalkulator
Se om en bolig passer inn i hverdagen din før du går videre til visning, bud eller bankmøte. Kalkulatoren samler boligkostnader, husholdningsutgifter, buffer og en enkel banktest i ett overslag.
- Du ser total boligkostnad per måned, ikke bare terminbeløpet på lånet.
- Du får tre scenarier: renten nå, +1,5 prosentpoeng og en stresstest etter utlånsforskriften.
- Du kan legge inn egne husholdningsutgifter i stedet for å gjette.
- Du får en forsiktig makspris som tar hensyn til både bankkrav og ønsket margin i hverdagen.
Fyll inn egne tall så godt du kan. Dette er planleggingshjelp, ikke et lånetilsagn. Bruk gjerne svaret som grunnlag før visning, bud eller bankmøte.
Innhold
Bruk kalkulatoren
Legg inn inntekt, annen gjeld, boligpris og månedlige utgifter. Du kan skrive inn netto husholdningsinntekt direkte, eller bruke et enkelt trekkestimat fra brutto årsinntekt.
Kalkulatoren viser lånebehov, boligkostnad per måned, total belastning mot netto inntekt, buffer etter kjøp, en enkel banktest og en anbefalt makspris. Resultatet er ment som støtte for neste valg, ikke som en fasit.
Første lille steg: Bruk helst tall fra eget regnskap eller bankutskrift. Hvis du mangler et startpunkt for husholdningsutgifter, kan du bruke SIFOs referansebudsjett som hjelp og skrive summen inn her.
Anbefalt maks boligpris
–
Forsiktig anslag med bankkrav, ønsket buffer og valgt margin.
Boligkostnad per måned nå
–
Lån, felleskostnader, kommunale avgifter, forsikring, strøm og vedlikehold.
Total belastning i stresstest
–
Bolig + husholdning + annen gjeld i Scenario C.
Buffer etter kjøp
–
–
1) Inntekt og annen gjeld
2) Kontanter, buffer og husholdning
3) Bolig og lån
4) Margin og stresstest
Forenklede bankkrav i denne modellen
Modellen bruker 5 ganger brutto årsinntekt som øvre grense for samlet gjeld, og legger inn en stresstest med renten nå + 3 prosentpoeng, men alltid minst 7 prosent.
- Det regnes med 10 prosent egenkapital som standard for et vanlig nedbetalingslån.
- Har du tilleggssikkerhet, fleksibilitetskvote eller andre spesielle forhold, kan banken vurdere saken annerledes.
Scenarier per måned
| Scenario | Boligkostnad | Total belastning |
|---|
Kort vurdering
–
Kostnadsoppdeling for valgt bolig
| Post | Per måned | Per år |
|---|
Slik tolker du svaret
Se først på Scenario C. Det er den viktigste delen av svaret fordi den viser hvordan budsjettet kan se ut hvis renten blir høyere. Når boligkostnaden fortsatt føles håndterbar der, er kjøpet ofte mindre sårbart.
Se deretter på buffer etter kjøp. Mange kjøp ser greie ut på papiret, men blir stramme i praksis fordi nesten alle egne kontanter går til egenkapital, dokumentavgift og engangskostnader. Målet er ikke å presse kjøpet helt opp til maks. Målet er å ha nok kontroll til å leve livet du ønsker.
Bruk dette som en enkel huskeregel: noen poster er løpende hver måned, andre kommer én gang når du kjøper.
Terminbeløp og rentenivå.
Særlig viktig i borettslag og sameier.
Engangskostnad ved selveier når den gjelder.
Små og store utgifter som kommer uansett.
Løpende poster som ofte undervurderes.
Det som gjør budsjettet mindre sårbart.
Dokumentavgift er ikke en månedlig boligkostnad, men den påvirker hvor mye kontanter du har igjen etter kjøpet.
Si at husholdningen har 65 000 kroner utbetalt per måned. Hvis boligkostnaden er 24 000 kroner nå, men nærmer seg 29 000 kroner i stresstest, er spørsmålet ikke bare om banken sier ja. Spørsmålet er også om dere fortsatt har ro nok til mat, transport, barn, fritid og uforutsette utgifter.
Hvis den anbefalte maksprisen er tydelig lavere enn ønsket boligpris, er det ofte et tegn på at kjøpet kan bli for stramt i praksis. Da er det som regel mer nyttig å justere pris eller egenkapital enn å håpe at resten ordner seg senere.
- Scenario C er den beste testen på om kjøpet fortsatt føles greit når renten stiger.
- Lav buffer kan gjøre et ellers greit kjøp sårbart.
- Et bankja er ikke det samme som et komfortabelt budsjett.
Viktig å vite før du bruker resultatet
Verktøyet er laget for planlegging og sammenligning. Det gjør forutsetningene synlige, men det kjenner ikke hele livet ditt.
- Banken kan gjøre individuelle vurderinger av inntekter, utgifter, tilleggssikkerhet og fleksibilitetskvote.
- Ved borettslag og sameie bør du være ekstra oppmerksom på fellesgjeld og hva som faktisk ligger i totalprisen.
- Vedlikehold, strøm og husholdningsutgifter varierer mye. Egne tall slår nesten alltid standardanslag.
- Skatt, bonus, leieinntekter og spesielle familiesituasjoner kan gjøre at bankens vurdering blir annerledes enn her.
Hva passer best nå?
Når du har sett resultatet, er neste steg ofte å sammenligne valgene rolig. Her er tre naturlige veier videre.
Gå tilbake til boligsiden hvis du vil se hele rekkefølgen og finne riktig neste steg.
Sammenlign eie og leie før du bestemmer degBruk tallene dine videre og se om kjøp faktisk er bedre enn leie i situasjonen din.
Test hvor mye renteøkning du tålerGå videre til renteøkningskalkulatoren hvis du vil se hva små rentehopp gjør med månedskostnaden.
Kilder og grunnlag
Kalkulatoren bygger på åpne, nøytrale kilder for regler og referanser. Selve beregningene her er en forenklet modell som du kan justere med egne tall. Har du mye fellesgjeld, tilleggssikkerhet eller uvanlig inntekt, bør du bruke svaret som et første overslag og deretter kontrollere tallene mot banken.
- Regjeringen – Utlånsforskriften: forklarer stresstest, gjeldsgrad og belåningsgrad for boliglån.
- Lovdata – Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis: den juridiske forskriftsteksten.
- OsloMet / SIFO – Referansebudsjettet: nyttig startpunkt for husholdningsutgifter og egne budsjettanslag.
- Kartverket – Dokumentavgift: forklarer når dokumentavgift gjelder og hvordan den beregnes.
Vanlige spørsmål om bolig- og husholdningskalkulatoren
Hvordan bruker jeg kalkulatoren på en nyttig måte?
Start med netto husholdningsinntekt, faktisk månedskostnad på annen gjeld og realistiske husholdningsutgifter. Legg deretter inn boligpris, rente og løpende boligposter. Se først på Scenario C og buffer etter kjøp. Det er ofte de to tallene som sier mest om hvor robust kjøpet egentlig er.
Hva forteller resultatet egentlig?
Resultatet er et overslag, ikke en fasit. Hvis ønsket boligpris ligger over anbefalt makspris, eller hvis total belastning blir høy i stresstest, kan kjøpet være sårbart selv om banken i teorien kan si ja. Da er neste steg som regel å justere pris, egenkapital eller forventet månedskostnad før du går videre.
Hvorfor kan banken vurdere saken annerledes enn kalkulatoren?
Banken kan ta hensyn til flere forhold enn denne modellen gjør, for eksempel tilleggssikkerhet, bonus, variabel inntekt, fellesgjeld, fleksibilitetskvote eller andre forpliktelser i husholdningen. Derfor bør du bruke svaret som et første overslag, ikke som et endelig svar.
Hvordan bør jeg tenke om fellesgjeld?
I borettslag og noen sameier kan fellesgjeld og felleskostnader ha mye å si for hvor stramt kjøpet blir. Det viktigste er å få med hele belastningen, ikke bare kjøpesummen. Sjekk derfor alltid salgsoppgaven nøye før du vurderer om prisen faktisk passer.
Bør jeg bruke brutto eller netto inntekt?
Netto husholdningsinntekt gir som regel det mest nyttige bildet av hva du faktisk har å leve for hver måned. Brutto kan brukes som startpunkt, men kalkulatorens trekkestimat er bare et grovt anslag. Har du gode tall for utbetalt inntekt, er det bedre å skrive dem inn direkte.